På toppen av vidda, der vinden uavbrutt hvisket gamle sagn og snøen lå som et evig teppe, bodde en mann ved navn Einar. Huset hans, en solid tømmerbygning omkranset av sparsom bjørkekratt, var hans lille rike. Her, langt fra folk og fe, hadde Einar skapt sitt eget liv, en tilværelse formet av naturens rytme og hans egen urokkelige vilje. Han var jegeren, fiskeren, samleren; alt han trengte hentet han fra den ville, utemmede naturen rundt seg. Solen som steg over fjellryggen var hans vekkerklokke, stjernene som tindret på nattehimmelen hans veivisere. Einar levde et liv i pakt med seg selv og vidda, en ensom, men fri mann.
Prompt: en historie om en mann som bodde på toppen av vidda og klarte seg selv