Podcast #3912

Hei alle sammen og velkommen tilbake til nok en episode av Analog Lidenskap, podcasten der vi dykker dypt ned i papp, trebrikker og terninger for å finne de beste spillopplevelsene som finnes der ute på bordet. Jeg håper dere har hatt en fantastisk uke og at dere har fått spilt noe gøy siden sist vi snakket sammen. Selv har jeg ryddet plass på spisebordet for å gi rom til noe som virkelig har fascinert meg i det siste. I dag skal vi nemlig ut på tokt. Men vent litt, før du ser for deg blodige slagmarker og brennende landsbyer, så må jeg be deg om å justere forventningene littegrann. Vi skal nemlig snakke om spillet Karvi. Og ja, det handler om vikinger, men dette er en litt annen side av vikingtiden enn den vi ofte ser i de mest aggressive krigsspillene.

Karvi er et spill som nylig har truffet markedet, og det har skapt ganske store bølger i brettspillmiljøet, spesielt blant oss som er glade i de litt tyngre strategispillene, de såkalte eurospillene. Det er utgitt av den tyske giganten Hans im Glück. For dere som har spilt brettspill en stund, så vet dere at den logoen på esken ofte er et kvalitetsstempel. De står bak klassikere som Carcassonne, Stone Age og Marco Polo. Men det som er ekstra gøy for oss her i nord, er at designeren bak Karvi er norsk. Torgeir Tjong heter han, og det er utrolig inspirerende å se en norsk designer komme gjennom nåløyet hos en av verdens mest prestisjetunge utgivere. Så allerede der har spillet en stjerne i boka hos meg.

Men hva er egentlig Karvi? Navnet kommer av en spesifikk type vikingskip, en karv, som var et mindre langskip brukt både til krig, men kanskje mest til reise og handel langs kysten. Og det er nettopp dette skipet som er sentrum for hele opplevelsen din rundt bordet. I Karvi tar du rollen som en jarl som skal lede mannskapet ditt til heder og ære. Målet er å samle mest mulig, skal vi kalle det, berømmelse eller seierspoeng, gjennom å handle, plyndre litt, oppdage nye landområder og oppgradere skipet ditt. Det høres kanskje kjent ut, men måten spillet gjør dette på er både nyskapende og veldig tilfredsstillende.

La oss starte med det visuelle. Når du setter opp Karvi på bordet, så ser det imponerende ut. Spillebrettet er stort og viser et kart over Nord-Europa, fra Norge og sørover mot kontinentet og vestover mot de britiske øyer. Hver spiller får sitt eget store spillerbrett som er formet som, ja du gjettet riktig, et skip. Dette skipet er ikke bare til pynt. Det er her du organiserer ressursene dine, mannskapet ditt og oppgraderingene dine. Og det er nettopp dette med oppgraderinger som er en av de tingene jeg liker best med spillet. Du bygger liksom din egen motor. Du kan oppgradere skroget for å få plass til mer varer, du kan forbedre seilene for å reise lenger, og du kan rekruttere krigere som gjør deg sterkere i møte med motstand.

Men la oss snakke om mekanikken, selve motoren i spillet. Karvi bruker terninger på en måte som jeg synes er utrolig smart. Dette er ikke et spill hvor du triller terninger for å se om du klarer å slå noen i hodet med en øks. Nei, her fungerer terningene som dine handlingspoeng og bevegelsesmuligheter. I starten av hver runde triller alle spillerne sine terninger. Verdiene på disse terningene bestemmer hvor langt skipet ditt kan bevege seg langs kysten. Og her kommer en interessant vri: Du vil ikke nødvendigvis alltid trille høyt. Noen ganger vil du flytte kort for å treffe en spesifikk havn eller by, andre ganger trenger du farten for å komme først til de mest lukrative stedene.

Når du beveger skipet ditt langs ruten på hovedbrettet, stopper du på ulike felt. Disse feltene gir deg muligheten til å utføre handlinger. Kanskje du stopper i en by for å handle varer som skinn eller jern. Kanskje du stopper ved et kloster for å, skal vi si, låne noen verdier på ubestemt tid. Eller kanskje du stopper for å rekruttere nytt mannskap. Det som gjør dette systemet så taktisk, er at du hele tiden må balansere hvor langt du vil reise mot hva du faktisk vil gjøre. Hvis du bruker en terning med høy verdi for å seile langt, hopper du kanskje over mange gode handlingsfelt på veien. Men hvis du snegler deg avgårde, kan motspillerne dine snappe opp de beste mulighetene foran nesen på deg.

Og her kommer vi til en ressurs som er helt essensiell i spillet, og som også er historisk korrekt, nemlig øl. I Karvi er øl en slags joker-ressurs. Har du trillet dårlig? Ta deg en øl, eller rettere sagt, bruk en øl-brikke, så kan du manipulere verdien på terningen. Trenger du å gjøre en handling sterkere? Øl er løsningen. Det er en morsom tematisk detalj at mannskapet jobber hardere eller er mer villige til å gjøre som du sier hvis de får litt mjød i systemet. Ressursforvaltningen er stram. Du har ikke uendelig med plass på skipet ditt. Du må hele tiden vurdere hva du skal ta med deg. Skal du fylle lasterommet med proviant for å kunne reise lenger, eller skal du fylle det med handelsvarer som kan gi deg poeng senere? Dette valget gnager i deg gjennom hele spillet, og det skaper en herlig spenning.

En annen ting jeg vil trekke frem er det som kalles handlingsbrikker. På spillerbrettet ditt, altså skipet ditt, har du plasser til ulike prosjektkort og oppgraderinger. Når du utfører handlinger, blir disse ofte sterkere basert på hvordan du har bygget opp skipet ditt. Det gir en veldig god følelse av progresjon. I starten av spillet føler du deg kanskje litt som en jolle som driver rundt i fjæra, men mot slutten, hvis du har spilt kortene dine riktig, styrer du et mektig langskip som dominerer havet. Du kan seile lenger, slåss hardere og handle mer effektivt.

Spillet har også en interessant tidsmekanikk. Du kan ikke bare surre rundt på havet i evigheter. Du må passe på at du kommer deg tilbake til trygg havn for å overvintre, eller i det minste sikre deg nok forsyninger til å holde ut. Dette legger et press på spillerne. Du kan ikke gjøre alt. Du må prioritere. Skal jeg satse på å oppdage det fjerne landet i vest, eller skal jeg holde meg i nærområdet og sikre meg jevne inntekter? Det er disse dilemmaene som gjør Karvi til et så godt spill.

Når det gjelder interaksjon mellom spillerne, så er Karvi, som mange andre eurospill, litt indirekte. Du angriper ikke de andre spillerne direkte. Du senker ikke skipene deres. Men, og det er et stort men her, du kan blokkere dem. Det er førstemann til mølla på mange av feltene. Hvis jeg seiler skipet mitt til den beste handelsbyen først, så kan det hende at du må betale ekstra eller får mindre utbytte hvis du kommer dit etter meg. Eller kanskje jeg tar det siste oppdragskortet som du hadde bygget hele strategien din rundt. Det kan være ganske brutalt, selv om det ikke flyter blod. Du må hele tiden følge med på hva de andre gjør. Hvor er de på kartet? Hvilke ressurser samler de på? Hvis du spiller med skylapper, vil du garantert tape.

La oss snakke litt om kompleksiteten. Karvi er ikke et nybegynnerspill. Hvis du bare har spilt Ludo eller Monopol før, vil dette føles som å prøve å lese hieroglyfer. Men for deg som har vært borti moderne brettspill før, er det ikke uoverkommelig. Reglene er logiske når du først kommer inn i dem. Ikonografien, altså symbolene på brettet og kortene, er tydelig, selv om det er mye av den. Det kan virke overveldende første gang du ser brettet, for det er mye informasjon overalt. Men etter et par runder flyter det bra. Det tar kanskje to til tre timer å spille en full runde med fire spillere, så det er en helkveldsopplevelse.

Noe jeg virkelig setter pris på med designet til Torgeir Tjong, er at det føles tematisk riktig uten at det går på bekostning av strategien. Når du oppgraderer skipet ditt, føles det logisk at du nå kan bære mer last. Når du reiser ut på havet, føles det som en ekspedisjon. Og terningmekanikken, der du bruker terninger som arbeidere som går rundt på skipet ditt for å aktivere handlinger, er en genistrek. Det at du må flytte dine egne brikker rundt på ditt eget skip for å aktivere de ulike delene av det, gir en følelse av at du faktisk kommanderer et mannskap. Du kan ikke være overalt samtidig. Du må sende folkene dine opp i masta for å speide, eller ned i lasterommet for å organisere varer.

Er det noe negativt å si om Karvi? Vel, som nevnt kan det være litt mye informasjon i starten. Det er mange små regler å huske på, spesielt rundt hvordan de ulike bonusene fungerer sammen. Og for noen kan kanskje spillet føles litt tørt. Det er tross alt et spill som handler mye om optimalisering og matematikk i bunn og grunn. Hvis du er ute etter drama, terningkast som avgjør alt i et sekund av ren flaks, eller høylytt forhandling rundt bordet, så er kanskje ikke dette spillet for deg. Dette er et spill for tenkere, for planleggere, for de som liker å se en strategi folde seg ut over tid.

Men for min del treffer det midt i blinken. Det kombinerer gleden ved å bygge noe eget med spenningen ved et kappløp. Og jeg må nevne gjenspillbarheten. Oppsettet av spillet varierer fra gang til gang. Hvilke handlingsbrikker som er tilgjengelige, hvor de ulike byene havner, og hvilke oppdrag som ligger ute, endres. Det betyr at du ikke kan kjøre den samme strategien hver eneste gang. Du må tilpasse deg forholdene, akkurat som en ekte vikinghøvding måtte tilpasse seg været og vinden.

En annen detalj jeg liker godt er poengtavlen eller poengsporet. I mange spill er det bare en linje rundt brettet. I Karvi er det integrert på en måte som gjør at du hele tiden føler at du kjemper om posisjonene. Og sluttpoengene kan komme fra mange kilder. Du kan vinne ved å være den beste handelsmannen, den største krigeren, eller den ivrigste oppdageren. Ofte må du være litt av alt. Det balanserer spillet godt slik at ingen strategi føles fullstendig overlegen.

Jeg synes også det er verdt å nevne kvaliteten på komponentene. Pappbrikkene er tykke og solide, trebitene er gode å holde i, og kortene har en fin finish. Hans im Glück skuffer sjelden på dette området, og Karvi er intet unntak. Det er rett og slett et pent produkt som tar seg godt ut på hylla. Og la oss være ærlige, vi brettspillere er jo litt forfengelige når det kommer til samlingen vår. Vi vil at det skal se bra ut.

Så, hvem er Karvi for? Jeg vil si at det er for deg som liker spill som Ark Nova, A Feast for Odin, eller kanskje Great Western Trail. Det er den type tyngde vi snakker om. Det krever konsentrasjon, men det gir utrolig mye tilbake når du får til den perfekte turen hvor alt klaffer. Du vet, den følelsen når du bruker en terning til å flytte akkurat dit du ville, bruker en øl for å justere verdien, kjøper den oppgraderingen du trengte, som igjen gir deg en bonusressurs, som du så bruker til å fullføre et oppdrag. Den kjedereaksjonen av gode beslutninger er det vi lever for.

Det er også gøy å se hvordan spillet endrer karakter avhengig av antall spillere. Med to spillere er det litt mer åpent, litt mer sjakk-aktig. Du har bedre oversikt over hva motstanderen kan gjøre. Med fire spillere blir det trangere. Kampen om plassene på kartet blir hardere, og du må være mye mer taktisk og opportunistisk. Ressursene forsvinner fortere, og planene dine må oftere endres i siste liten. Begge deler har sin sjarm, men jeg tror kanskje jeg foretrekker det med tre spillere. Det virker som den gyldne middelvei hvor det er god konkurranse, men ikke totalt kaos, og spilletiden holder seg innenfor rimelighetens grenser.

Avslutningsvis vil jeg si at Karvi er en triumf for norsk brettspilldesign. Det viser at vi har talenter her til lands som kan hamle opp med de beste i verden. Det er et solid, dypt og engasjerende spill som fortjener all oppmerksomheten det har fått. Hvis du har en fast spillegruppe som liker litt hjernetrim, så er dette en sikker vinner. Det er kanskje ikke spillet du drar frem på en fest med masse støy, men for en dedikert brettspillkveld er det helt perfekt.

Så hvis du har muligheten, anbefaler jeg deg sterkt å prøve Karvi. Sett seil, fyll opp med mjød og tørrfisk, og se om du har det som skal til for å bli den mektigste jarlen i nord. Det er en reise du ikke vil angre på. Og med det tror jeg vi setter strek for denne gang. Tusen takk for at du hørte på Analog Lidenskap. Husk at det viktigste ikke er å vinne, men å ha det gøy rundt bordet, selv om vi alle vet at det er ganske gøy å vinne også. Vi snakkes i neste episode. Ha det bra!