Podcast #3911

Hei og velkommen tilbake til en ny episode her i Brettspillhjørnet. Jeg er utrolig glad for at du har valgt å bruke litt tid sammen med meg i dag. Finn deg en god kopp kaffe, eller kanskje et glass mjød om du vil komme i skikkelig stemning, for i dag skal vi ut på tokt. Men vent litt, ikke se for deg blodige slagmarker og berserkergang helt enda. Vi skal nemlig se nærmere på et spill som tar vikingtiden og pakker den inn i en herlig, strategisk og tankevekkende opplevelse. I dag skal vi snakke om brettspillet Karvi.

Karvi er et spill som virkelig har fanget oppmerksomheten min den siste tiden. Det er designet av norske Torgeir Tjong, og det er utgitt av tungvekteren Hans im Glück. For de av dere som kjenner til brettspillverdenen, så vet dere at når Hans im Glück gir ut noe, da bør man følge med. De står bak klassikere som Carcassonne og Stone Age. At de har plukket opp et norsk design er i seg selv utrolig kult, men det som er enda kulere, er at spillet er knallbra.

Så, hva er egentlig Karvi? La meg male et bilde for deg. Vi befinner oss selvsagt i vikingtiden. Du tar rollen som en Jarl, en leder som ønsker å sikre seg evig ære og berømmelse slik at navnet ditt vil bli husket i sagaene. Men i dette spillet måles ikke ære bare i hvor mange fiender du kan slå i hodet med en øks. Nei, Karvi er et spill som handler vel så mye om logistikk, handel, oppgradering av skipet ditt, og kanskje viktigst av alt: administrasjon av mannskapet ditt gjennom bruken av øl. Ja, du hørte riktig. Øl er en essensiell ressurs i dette spillet, men det skal vi komme tilbake til.

La oss starte med det visuelle. Når du legger Karvi på bordet, ser det imponerende ut. Du har et stort hovedbrett som viser et kart over havene og landområdene vikingene reiste til. Du ser ruter som snirkler seg rundt kystlinjene, og ulike steder hvor du kan stoppe for å handle eller plyndre. Men det som virkelig stjeler showet, er de individuelle spillerbrettene. Hver spiller får sitt eget store brett formet som et vikingskip, en såkalt Karvi. Dette er ikke bare pynt. Dette skipet er motoren din gjennom hele spillet. Det er her du plasserer ressursene dine, mannskapet ditt, og det er her du gjør oppgraderinger. Det føles utrolig tilfredsstillende å fysisk bygge ut skipet sitt i løpet av spillet, legge til nye rom for last, forbedre seilene, eller styrke skroget.

Spillets kjerne er en blanding av det vi kaller worker placement, altså at du plasserer ut arbeidere for å gjøre handlinger, og et bevegelsessystem som minner litt om spill som Tokaido eller Great Western Trail, men med en vri. La meg forklare. Terninger fungerer som dine arbeidere. Men dette er ikke et spill hvor du kaster terninger og håper på det beste. Terningene representerer energien og viljen til mannskapet ditt. Du kaster dem i starten av runden, og verdiene du får bestemmer hvor sterke handlingene dine blir, eller hvor langt du kan bevege deg.

Og her kommer det geniale elementet inn: øl. I Karvi er øl den ressursen som lar deg manipulere terningene. Har du slått en ener, men trenger en sekser for å utføre en mektig handling? Gi mannskapet litt øl, så jobber de hardere. Det er en enkel mekanisme, men den tilfører et lag av strategi som er veldig tilfredsstillende. Du må hele tiden balansere hvor mye øl du har på lager mot hvor mye du trenger for å få ting gjort. Går du tom for øl, kan du fort finne deg i en situasjon hvor du sitter fast med dårlige terningkast og en gjeng gretne vikinger.

La oss snakke litt om hvordan du beveger deg på kartet. Handlingssystemet er bygget opp slik at du reiser rundt med skipet ditt langs ulike ruter. Du kan velge å dra nordover eller sørover. Når du flytter skipet ditt til en ny lokasjon, utfører du handlingen som er på det stedet. Det kan være å handle varer, rekruttere nye krigere, bygge tårn for å kontrollere områder, eller plyndre en landsby. Utfordringen ligger i at du stort sett alltid må bevege deg fremover. Du kan ikke bare snu skipet og seile tilbake for å ta den handlingen du hoppet over. Dette skaper et konstant dilemma. Skal jeg seile langt for å nå den ene tingen jeg desperat trenger, men da hoppe over tre andre potensielt gode handlinger? Eller skal jeg ta små skritt og gjøre mange små ting, men risikere at motstanderen min snapper den beste plassen foran nesen på meg?

Interaksjonen mellom spillerne er indirekte, men merkbar. Du kan ikke angripe de andre spillerne direkte. Du kan ikke senke skipene deres eller stjele ressursene deres. Men du kan absolutt blokkere dem. Hvis jeg seiler skipet mitt til en handelsplass du hadde tenkt deg til, må du kanskje betale ekstra, eller finne en annen plan. Det er den typen vennligsinnet frustrasjon som kjennetegner gode eurogames. Man sitter og skuler litt på hverandre, prøver å lese hva de andre planlegger, og gliser bredt når man klarer å ta akkurat den oppgraderingsbrikken naboen siklet på.

Apropos oppgraderinger, la oss dykke litt dypere ned i skipet ditt. Som jeg nevnte, så starter du med et ganske standard skip. Men i løpet av spillet kan du kjøpe oppgraderingsbrikker som du pusler inn på spillerbrettet ditt. Dette er en av mine favorittdeler ved spillet. Du kan for eksempel oppgradere lasterommet slik at du kan frakte flere varer. Du kan oppgradere mannskapslugarene for å få plass til flere krigere. Eller du kan oppgradere seilene for å kunne bevege deg raskere og mer effektivt. Hver oppgradering føles meningsfull. Det er ikke bare tall som går opp; det endrer faktisk hva du er i stand til å gjøre på kartet. Hvis du satser tungt på handel, vil du bygge skipet ditt annerledes enn om du satser på plyndring.

Plyndring er selvsagt en del av livet som viking. Men i Karvi er det løst på en ganske abstrakt og elegant måte. Du slåss ikke mot monstre eller hærer på den måten man kanskje er vant til i amerikanske spill. I stedet bruker du krigerterninger og styrkepoeng for å overvinne forsvaret til stedet du plyndrer. Klarer du det, får du verdifulle belønninger som sølv, varer eller seierspoeng. Det krever planlegging. Du må ha rekruttert nok krigere, du må ha matet dem, og du må ha seilt til riktig sted. Det føles som en kalkulert risiko mer enn et vilt slagsmål.

En annen ting jeg setter pris på med Karvi er variasjonen. Spillet kommer med en god bunke handlingskort og oppgraderingsbrikker som trekkes tilfeldig hver gang. Kartet er det samme, men hvor de ulike ressursene og mulighetene dukker opp, varierer. Dette gjør at ingen spill er helt like. Den strategien som fungerte perfekt forrige gang, er kanskje helt ubrukelig i neste parti fordi oppsettet er annerledes. Det holder spillet friskt og spennende selv etter mange gjennomspillinger.

Men la oss være ærlige, Karvi er ikke et lettvekterspill. Det er mye å holde styr på. Du må håndtere ressurser som sølv, brød, øl, skinn, hvalbein og mye mer. Du må planlegge bevegelsene dine flere trekk frem i tid. Du må holde øye med hva motstanderne gjør. Og du må hele tiden optimalisere bruken av terningene dine. For noen kan dette virke overveldende første gangen. Det er mange ikoner å lære seg, og det kan oppstå litt tenkepause, eller det vi kaller analysis paralysis, mens man prøver å regne ut den absolutt beste ruten.

Når det er sagt, så flyter spillet utrolig godt når man først har kommet inn i det. Ikonografien er logisk og tydelig, noe Hans im Glück er kjent for. Hjelpekortene er gode, og etter en runde eller to begynner systemene å gi mening. Det er en tilfredsstillende tyngde her. Det føles som om valgene dine betyr noe. Når du vinner, føles det fortjent fordi du la en god plan og gjennomførte den. Når du taper, vet du ofte hva du burde ha gjort annerledes.

Temaet vikingtiden er kanskje litt oppbrukt i brettspillverdenen. Vi har sett det så mange ganger før. Men Karvi klarer likevel å føles friskt. Kanskje fordi det fokuserer på reisen og skipet, og den daglige driften av en ekspedisjon, snarere enn bare krig. Det føles mer historisk forankret på en måte. Det handler om handel og utforskning like mye som konflikt. Og det at du fysisk bygger ut skipet ditt binder temaet og mekanikken sammen på en glimrende måte. Du føler deg faktisk som en kaptein som står ved roret.

Noe annet som er verdt å nevne er poengsystemet. I mange spill er det ofte én klar vei til seier. I Karvi er det mange veier til Rom, eller skal vi si Valhall. Du kan få masse poeng ved å samle sett med ulike handelskort. Du kan få poeng ved å oppgradere skipet ditt maksimalt. Du kan få poeng gjennom plyndring, eller ved å bygge utposter og tårn på kartet. Ofte må du kombinere flere av disse strategiene. Det at man ikke blir låst til én spillestil er en stor styrke.

Spilletid er også en faktor. Det står ofte 120 minutter på esken, og det stemmer nok ganske bra, kanskje litt lenger første gangen. Det er et helaftens spill. Det er den typen spill du inviterer venner over for, lager litt mat, og setter av kvelden til. Det passer kanskje ikke for en rask halvtime mens man venter på bussen. Men for oss som elsker å fordype oss i systemer og strategier, er tiden vel verdt det.

Så hvem passer Karvi for? Hvis du liker eurogames, altså strategispill med fokus på ressursforvaltning og lite flaks, da er dette midt i blinken for deg. Hvis du liker spill som Great Western Trail, Arnak, eller kanskje A Feast for Odin, vil du finne mye å like her. Hvis du derimot foretrekker spill med mye direkte konflikt, terningkast hvor flaks avgjør alt, eller lette selskapsspill, så er kanskje ikke Karvi det rette valget.

For min del har Karvi seilt opp som en av favorittene mine fra det siste året. Det kombinerer kjente mekanikker på en ny måte. Det at terningene er arbeiderne dine, men at du kan manipulere dem med øl, fjerner frustrasjonen ved dårlige kast samtidig som det beholder spenningen. Det sirkulære bevegelsessystemet tvinger deg til å ta tøffe valg hele tiden. Og følelsen av progresjon når skipet ditt blir bedre og bedre utover i spillet er rett og slett herlig.

Jeg må også gi en liten hyllest til Torgeir Tjong. Det å designe et spill med så mange bevegelige deler som henger så godt sammen, er en kunst. Det er tydelig at det ligger utallige timer med testing og finpuss bak dette. Det er gøy å se norsk brettspilldesign hevde seg internasjonalt på dette nivået. Det inspirerer.

Hvis jeg skal trekke frem noe negativt, eller i alle fall noe man bør være obs på, så er det at oppsettet tar litt tid. Det er mange brikker som skal sorteres og legges ut. Og bordplass. Du trenger et stort bord. Hver spiller har et stort skipsbrett, pluss hovedbrettet, pluss ressurser. Ikke prøv å spille dette på et lite salongbord. Da blir det kaos.

Men alt i alt er Karvi en solid anbefaling fra meg. Det er et spill som vokser på deg. Jo mer du spiller det, jo flere strategiske lag oppdager du. Det første partiet handler mest om å forstå reglene og flyten. Det andre partiet begynner du å eksperimentere med ulike strategier. Det tredje partiet begynner du virkelig å lese motstanderne og optimalisere trekkene dine. Det er tegn på et godt designet spill.

Jeg håper denne gjennomgangen har gitt deg et bedre bilde av hva Karvi er, og om det er noe som kunne passet i din spillsamling. Kanskje har du allerede spilt det? I så fall vil jeg gjerne høre hva du synes. Var det øl-mekanikken som fenget deg også? Eller kanskje du fant en uslåelig strategi med plyndring? Send meg gjerne en melding på sosiale medier eller legg igjen en kommentar der du lytter til podcasten.

Det er alltid spennende å utforske nye spill, og Karvi minner oss på at selv om temaer kan virke kjente, er det alltid rom for innovasjon og nye vrier. Neste gang du samler vennegjengen, hvorfor ikke sette kursen mot havet, fylle opp lageret med tørrfisk og øl, og se hvem som er den mektigste Jarlen rundt bordet?

Tusen takk for at du hørte på Brettspillhjørnet i dag. Jeg setter utrolig stor pris på at du følger med. Husk å abonnere slik at du får med deg neste episode, hvor vi skal dykke ned i en helt annen sjanger. Inntil da, spill mye, spill godt, og ha det gøy. Vi snakkes!